Om sorg – og når du bør be om hjelp

Sorg er ikke en sykdom som skal kureres. Den er prisen vi betaler for å ha vært glad i noen. Den kommer i bølger, ofte når du minst venter det, og den har ingen fast lengde eller riktig form. Din sorg er din egen.

Sorgen har mange ansikter

I dagene og ukene etter et dødsfall kan du kjenne mye forskjellig, gjerne om hverandre i løpet av samme dag:

• Vantro og nummenhet. Det kan føles uvirkelig, som om hjertet ikke helt tror det hodet vet.
• Tristhet og lengsel etter den som er borte – stemmen, hendene, hverdagen.
• Sinne – på det som skjedde, på helsevesenet, på den døde, på deg selv, eller på ingenting spesielt.
• Skyld. Tanker om «hva om jeg hadde …», også når det ikke var noe mer du kunne gjort.
• Uro og angst for at noe skal skje med andre du er glad i.
• Kroppen reagerer med søvnvansker, tretthet, uro, dårlig matlyst eller konsentrasjon.

Alt dette er vanlige reaksjoner. Du er ikke i ferd med å bli syk fordi du kjenner dem.

Det tar den tiden det tar

Mange rundt deg vil kanskje forvente at sorgen er «over» etter noen måneder. Det stemmer sjelden. For de fleste endrer sorgen seg over tid – den blir mindre skarp, og det kommer flere gode dager. Men savnet kan vare hele livet. Å leve videre betyr ikke å glemme, men å bære minnet med seg på en ny måte.

Merkedager, høytider og årsdagen for dødsfallet kan være ekstra tunge, også lenge etterpå. Det er vanlig.

Ta vare på deg selv

• Prøv å spise og sove regelmessig, selv når du ikke har lyst.
• La deg selv gråte når det kommer – og le når det kommer.
• Snakk med noen du stoler på. Å sette ord på sorgen hjelper de fleste.
• Vær forsiktig med alkohol og sovemidler. De kan gjøre det lettere en natt, men tyngre over tid.
• Kom deg ut en tur, gjerne sammen med noen. Kroppen tåler bevegelse også når alt er tungt.

Når bør du be om hjelp?

Sorg trenger ikke behandling. Men noen ganger blir den så tung at du trenger mer hjelp enn folk rundt deg kan gi. Snakk med fastlegen eller kommunens psykiske helsetjeneste hvis du over tid:

• ikke klarer hverdagen, jobben eller å ta vare på andre,
• trekker deg helt unna menneskene rundt deg,
• ikke kjenner at noe som helst blir lettere, selv etter lang tid,
• bruker alkohol, piller eller annet for å holde ut.

Får du tanker om at du ikke vil leve, si det til noen med en gang. Ring Mental Helse på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Er det fare for livet, ring 113.

Å be om hjelp er ikke å gi opp. Det er å ta sorgen – og deg selv – på alvor.

Les mer

• Sorg når noen dør – helsenorge.no