Når barn og unge sørger

Mange voksne vil helst skåne barn for sorg og død. Men barn merker at noe er galt, og de takler ofte sannheten bedre enn en usikker taushet. Å få vite hva som har skjedd, og å få være med på sitt eget nivå, hjelper barn å forstå og å sørge.

Si det som det er

Fortell barnet hva som har skjedd så tidlig som mulig, helst før det hører det fra andre. Bruk konkrete ord som «død» og «døde». Uttrykk som «sovnet inn», «reist bort» eller «vi mistet bestefar» kan gjøre små barn redde for å sove, eller få dem til å tro at den døde kommer tilbake. Forklar enkelt at når noen dør, slutter kroppen å virke, og personen kommer ikke tilbake.

Også når dødsfallet var et selvmord, en overdose eller en voldshandling, trenger barn sannheten – sagt med enkle ord og tilpasset alderen. Barn fyller hullene selv hvis ingen forteller dem noe, og det de forestiller seg, kan være verre enn det som skjedde.

Tilpass til alderen

• Små barn forstår ikke at døden er varig, men merker savn og uro hos de voksne. De trenger nærhet og faste rutiner.
• Barnehagebarn tenker konkret. De kan tro at den døde kommer tilbake, eller at de selv er skyld i det som skjedde. Si rolig, og gjerne flere ganger, at det ikke er barnets skyld.
• Skolebarn begynner å forstå at døden er endelig og gjelder alle. Spørsmål om kroppen, kisten og begravelsen er vanlige og helt i orden.
• Ungdom forstår døden omtrent som voksne, men trenger fortsatt voksne som tåler å snakke om den – og som ikke gir opp når de får korte svar.

La barnet få være med

Barn kan ha godt av å se den døde, være med i begravelsen eller en minnestund, så lenge de er forberedt på hva som skjer. Fortell på forhånd hvordan det kommer til å se ut og hvem som kommer, og at det er lov å gråte – og lov å le. La det være et tilbud, ikke et krav.

Sorg i rykk og napp

Barn kan være lei seg det ene øyeblikket og leke det neste. Det er vanlig, og det betyr ikke at de ikke bryr seg. Noen får vondt i magen, blir klengete, sinte eller sover dårlig. Mange stiller de samme spørsmålene om og om igjen. Det er slik de prøver å forstå.

Sorgen kan også komme tilbake senere – når barnet blir eldre og forstår mer, eller ved milepæler som skolestart, konfirmasjon og bursdager.

Slik kan du hjelpe

• Svar ærlig, og si «jeg vet ikke» når du ikke vet.
• Hold på trygge rutiner – måltider, leggetid, barnehage og skole.
• Vis dine egne følelser. Da lærer barnet at sorg er lov.
• Snakk om den som døde, og bruk navnet. Barn trenger å vite at det er lov å huske.
• Gi beskjed til barnehagen eller skolen, så de voksne der kan støtte barnet i hverdagen.

Hvem som skal hjelpe dere

• Helsepersonell har plikt til å hjelpe barnet når det mister mor, far eller søsken (helsepersonelloven § 10 b). Spør fastlegen eller sykehuset om hvem som følger opp barnet.
• Helsesykepleieren på helsestasjonen eller skolen er ofte et godt sted å begynne.
• Kommunens kriseteam skal være oppmerksom på barna etter et brått dødsfall. Si fra om at det er barn i familien.
• Sorggrupper for barn og unge finnes i en del kommuner. Se hva som finnes der du bor lenger ned på siden.
• Familievernkontoret har samtaler for familier og for barn. Det er gratis, og du trenger ikke henvisning.

Er barnet ungdom, kan det ha glede av siden vi har skrevet til deg som er ung.

Les mer

• Når barn opplever døden på nært hold – helsenorge.no
• Å snakke med barn om døden – Bufdir
• Ungdom og sorg