Hvem som hjelper, hva familien må ordne selv, og hvordan den døde kommer hjem.
Å få beskjed om et dødsfall langt hjemmefra er brutalt. Til sjokket kommer avstanden, et annet språk, andre regler, og spørsmålet om hvordan den døde skal komme hjem. Her er det viktigste å vite.
Hvem som gir beskjed
Som regel får den norske ambassaden melding fra myndighetene der dødsfallet skjedde. Har ikke familien fått vite det, er det norsk politi som gir beskjed til de nærmeste – noen ganger sammen med en prest.
Hvem som kan hjelpe
Utenriksdepartementets operative senter svarer hele døgnet, og ambassaden eller konsulatet i landet kan gi råd om det praktiske. De kan formidle kontakt med et begravelsesbyrå der det skjedde.
Reiseforsikringen dekker ofte hjemsendelse, og forsikringsselskapet kan ta seg av mye av det praktiske. Ta kontakt med dem så tidlig som mulig.
Et norsk begravelsesbyrå kan hjelpe dere med hjemsendelsen, i samarbeid med et byrå i landet.
Staten dekker ikke utgiftene når nordmenn dør i utlandet. Hjemsendelse kan være kostbart, så sjekk forsikringene før dere bestiller noe.
Papirer
For at dødsfallet skal registreres i Norge, trengs en dødsattest fra landet der det skjedde. Ambassaden kan fortelle hvordan det gjøres der, og om den trenger oversettelse.
Når dere er hjemme igjen
Det er vanlig at sjokket kommer for fullt først når dere er hjemme og det praktiske er gjort. Var dødsfallet brått, kan kommunens kriseteam hjelpe også da. Ring legevakten på 116 117, fortell hva som har skjedd, og si at dere trenger oppfølging.
Tjenester og organisasjoner som kjenner akkurat dette.
Utenriksdepartementets operative senter
Familier der noen har dødd i utlandet.
Svarer hele døgnet. Utenrikstjenesten kan gi råd om det praktiske, blant annet hjemsendelse av kiste eller urne, og formidle kontakt med et begravelsesbyrå der det skjedde. Staten dekker ikke utgiftene – sjekk reiseforsikringen først.